Åndedrettsvernet skal beskytte deg mot dråper, gasser og damper i den lufta du puster inn. Ved tillaging av sprøytevæske er det viktig å benytte åndedrettsvern fordi da er midlet i konsentrert form. Også ved bruk av ryggsprøyter og tåkesprøyter blir det mye dråper i lufta som gjør det viktig å benytte riktig åndedrettsvern.
Åndedrettsvern kan deles i filtrerende åndedrettsvern og lufttilført åndedrettsvern.
Personlig verneutstyr skal beskytte hud, øyne, luftveier og kroppen mot skadelige virkninger av plantevernmidlene. Foto Nils Bjugstad, NMBU.
Filtrerende åndedrettsvern finnes som:
o Hel- og halvmasker med utskiftbare filter
o Filtrerende halvmasker
o Motorassistert (batteridrevet) åndedrettsvern med utskiftbare filtre
En helmaske gir best beskyttelse fordi den har et «vindu» som skjermer ansiktshuden og øynene, og fordi den tetter bedre mot huden enn ei halvmaske. Helmaska er på den annen side større og tyngre og hindrer noe av synsfeltet. Halvmaske dekker bare nese og munn. Lekkasjer har lettest for å oppstå rundt nesen. En kan heller ikke koble tunge filtre til halvmasker, da vekta lett kan få maskekroppen til å glippe over neserota. Filtrerende halvmasker er masker hvor selve maskekroppen er filteret. De fleste er kun godkjent for støv. Vær oppmerksom på at et støvfilter kan virke som en «sniffeklut» dersom det brukes feil.
Åndedrettsvern beskytter deg mot dråper, gasser og damper i den lufta du puster inn, her illustrert ved helmaske og halvmaske. Foto: Univern
Krafttilført åndedrettsvern består av et hodesett (hel-, halvmaske, hjelm eller hette) og en vifte som drar luft gjennom filteret og inn i maska. Vifta skaper overtrykk i hjelmen eller maska, og dermed får man ingen pustemotstand. Overtrykket gjør at du får god beskyttelse selv om det skulle være en viss lekkasje mellom åndedrettsvernet og ansiktet. Åndedrettsvern med batteridrift er derfor en aktuell løsning for personer med skjegg.
Batteridrevet åndedrettsvern. Foto: Katrine og AM Heiberg, Viktoria verneutstyr og yrkesklær
Filter
Filter kan deles i to hovedgrupper, støvfilter og filter mot gasser og damper (gassfilter). Ved sprøyting av plantevernmidler er det vanligste at man benytter en kombinasjon av støv og gassfiltre. Kombinasjonsfilter blir brukt fordi lufta ofte inneholder plantevernmidler i form av faste partikler, svevende væskedråper og gasser. I kombinasjonsfilteret blir lufta først renset for dråper og faste partikler i støvfilteret. Innenfor støv- filteret sitter gassfilteret, som renser innåndingslufta for damper og gasser.
Kombinerte gass- og støvfiltre avbildet til venstre og høyre. Støvfilter avbildet i midten foran. Foto: Knut Elkjær, Arbeidstilsynet.
Støvfiltre
Støvfiltre er inndelt i klassene P1, P2 og P3 etter deres evne til å stoppe partikler. P1 har lav filtreringsevne (grovt støv), P2 middels filtreringsevne (fint støv) og P3 høy filtreringsevne (særlig fint og helseskadelig støv). Støvfiltre skal alltid være merket med en av disse kodene. Ved bruk av plantevernmidler skal det alltid minst benyttes et P2 filter i kombinasjon med et gassfilter.
Filter mot gasser og damper
Filtre mot gasser og damper er tilpasset de forurensninger de skal beskytte mot, og det finnes derfor mange ulike typer. Det mest vanlige filter ved bruk av plantevernmidler er et A filter som er merket med brun farge. Gassfiltre finnes i tre størrelser, klasse 1, 2 og 3. I Norge selges vanligvis kun klasse 1 og 2. De ulike klassene er like gode, men klasse 1 har minst kapasitet og er lettest å bære. Ved kortvarige jobber kan en nøye seg med klasse 1. Et gassfilter skal alltid være merket med bokstavkoden og klassetallet, for eksempel slik: A1, A2 eller A3.
Kombinasjonsfilter
Man kan i mange tilfeller sette et støvfilter foran (utenfor) et gass-/dampfilter, og på den måten beskytte seg mot både støv og damp. Støvfilteret fanger opp væskedråper, og når disse fordamper, vil dampene stanses av gassfilteret.
Gassfilter type A kombinert med støvfilter P3.
Foto: Knut Elkjær, Arbeidstilsynet
Når bør filter skiftes
Støvfilter må byttes når det blir tungt å puste gjennom. Det gjelder også hvis støvfilteret i et kombinasjonsfilter er tett. Brukstiden for gassfilter, som for støvfiltre, er avhengig av flere faktorer, først og fremst hvor forurenset luften er, hvor hardt man arbeider og hvor mye man puster. Gassfiltre er fylt med aktivt kull og fungerer som en svamp som trekker gassmolekylene til seg. Når filteret er mettet, vil gassen strømme gjennom filteret. Gjennomslag i et gassfilter oppdages kun ved at en lukter gassen i maska. En kan også teste gassfilteret ved å holde en klut lett fuktet med white spirit foran filteret mens en puster gjennom gassmaska. Filteret er mettet og må skiftes hvis du kjenner en svak lukt av white spirit.
Gassfiltre kan vanligvis brukes i flere omganger dersom det kun er benyttet i kort tid og ikke i svært forurenset atmosfære. En kan altså bruke et filter, for eksempel en dag, legge det vekk ei uke, og så bruke det igjen. Forutsetningen er at en lukker filteret etter bruk. Egnede lokk eller tettepropper følger gjerne med filteret ved kjøp. Gassene i filteret vil fortsette å reagere med filteret også etter bruk dersom det blir liggende åpent. Hvis en ikke lukker filteret, vil det raskt bli ødelagt av fuktighet i lufta.
|
Oppbevar filtrene lufttett og skift filter i tide. |
Selv lukkede gassfiltre bør ikke brukes seinere enn to måneder etter at det først er tatt i bruk. Et gassfilter (eller kombinert filter) som har vært åpnet en sesong, er altså ikke brukbart neste sesong. Det er bedre å skifte filter for ofte enn stadig å oppleve gjennomslag av gass. Skriv datoen på filteret når du først tar det i bruk. Hvis leverandøren har angitt at filteret har begrenset brukstid eller at det er et engangsfilter, så må disse anvisningene følges.
Vedlikehold, rutiner og helseforhold
Masker må kontrolleres jevnlig. Kontroll og vedlikehold av slikt utstyr bør utføres systematisk. Sjekk at stroppene holder, at membraner ikke er defekte, at maskekanten ikke er sprukken osv. Renhold av utstyret er en viktig del av beskyttelsen. Vanligvis angir bruksanvisningen at maska skal vaskes i mildt såpevann. Maska bør helst oppbevares ved jevn temperatur og på et tørt sted. Ansatte skal gis opplæring i riktig bruk av verneutstyr.
Dersom du har enkelte sykdommer kan bruk av åndedrettsvern være vanskelig og gi en ekstra belastning, f.eks. ved alvorlig lungesykdom, alvorlig hjertesykdom, ukontrollert forhøyet blodtrykk eller høy alder. Noen masker kan inneholde stoffer som kan gi eksem eller utslett i kontakt med hud. Kontaktlinser og briller kan også gi problemer med bruk av noen typer åndedrettsvern.
Luftforsynt åndedrettsvern
Ved bruk av luftforsynt åndedrettsvern tilføres ren luft enten gjennom slanger fra en kompressor eller en stor trykkbeholder, eller det benyttes bærbare trykkluftflasker. Ved å bruke systemer med tilført luft, slipper en å ta hensyn til forurensningen i lokalet. Det er ingen pustemotstand ved bruk av lufttilførte systemer, men ved bruk av kompressorluft er det viktig at lufta renses for støv, vann og oljerester.
Behov for å bruke maske i traktorhytta?
Det viser seg i praksis at selv «tette» traktorhytter ofte har små lekkasjer som gjør at det trenger små dråper inn. De fleste hytter har kun støvfiltre, som ikke har noen effekt mot plantevernmidler. Enkelte nyere traktorer har aktivt kullfilter, men disse blir lett mettet uten at brukerne selv merker det. Svært mange har også åpen bakluke for å betjene sprøyta. Da kan risikoen være til stede for at små dråper kan innåndes. Man må sørge for at det alltid er overtrykk i traktorhytta (bruk overtrykksmåler). Ved vanlig sprøyting i kornåker vil det da være lite behov for å bruke åndedrettsvern. På store, flate, fine felt og lav bomføring, for eksempel ved ugrassprøyting i korn, og med stabil og liten vind, er risikoen for åndedrettsbelastning minimal.