Pumpa er hjertet i en åkersprøyte. Det som bestemmer kravet til pumpas kapasitet er nødvendig væskemengde gjennom dysene, og tilstrekkelig væskemengde for omrøring i tanken.
Krav til omrøring er avhengig av preparattype, tankens form og hvordan omrøringsvæska arbeider i tanken. Det finnes sprøyter der omrøringsgraden kan varieres etter behov, slik at unødvendig skumdanning unngås. Noen plantevernmidler kan lett bunnfelle og setter ekstra store krav til god omrøring. Her må all væske i tanken sprøytes ut uten stans. Spesielle injektordyser og ekstra trykkomrøring kan gi økt omrøringseffekt. Omrøring med returvæske, såkalt hydraulisk omrøring, er mest vanlig. Dette er å foretrekke, fordi det ikke finnes noe mekanikk som slites. Skal du kjøpe ny sprøyte, bør pumpa for en normal åkersprøyte med hydraulisk omrøring kunne yte følgende ved 8 bars mottrykk:
Mengde til spredebom: 5,0 liter/min og m bom
+ Mengde til omrøring: 5 % av tankvolum eller minst 50 l/min
I tillegg bør du legge på 10 % for å sikre mot redusert virkningsgrad etter lang tids bruk. For en sprøyte med 12 m bom og 1200 liters tank vil dette derfor utgjøre et pumpekrav på;
Spredebom: 60 l/min
+ Omrøring 50 l/min
Totalt 110 l/min.
I tillegg påplusses 10 % sikring, det vil si totalt 121 l/min.
En lavere kapasitet kan føre til problemer ved senere bruk.
Når det gjelder omrøring, er den blitt vesentlig forbedret gjennom de siste 10 årene. Helt nye sprøyter har også det vi kaller tilpasset omrøring, det vil si omrøringsdyser som sitter i høyden inne i tanken og kutter ut ettersom væskenivået synker. I tillegg kuttes omrøringen helt ut mot slutten, slik at tanken tømmer seg bedre ved avslutning (ikke skummer så mye). De fleste sprøyter har også det som kalles ekstraomrøring eller turboomrøring. Her igangsettes ekstra omrøring eksempelvis ved fylling, slik at plantevernmidlet som påfylles innblandes ekstra homogent. Tankflatene er også glattere og mer avrundet enn før, noe som reduserer mengde plantevernmiddelrester i tanken og forenkler reingjøringen.
Gjennomskjæring av en membranpumpe. Foto: Hardi.
I dag brukes hovedsakelig membranpumper på åkersprøyter. Dette er pulserende pumper. Det vil si at væskestrømmen kan komme støtvis, spesielt for pumper med kun 1–2 membraner og ved lave pumpeturtall. Kraftoverføringsturtallet bør ligge mellom 400–600 omdreininger i minuttet for at pumpa skal fungere optimalt. For å jevne ut trykkslagene, benyttes en trykkutjevner (vindkjele). Lufttrykket i den bør ved vanlig åkersprøyting være 1–2 bar (se også angivelse i bruksanvisning eller på pumpa).
I tillegg til membranpumper brukes i noen grad også stempelmembran- og stempelpumper. Fordelene med alle disse pulserende pumpene er at de:
• Tåler faste forurensninger i væska.
• Tåler de fleste kjemikalier.
• Er driftssikre og har høy virkningsgrad.
• Er lette å vedlikeholde.
• Har god og jevn kapasitet ved økende mottrykk.
• Er selvsugende og har stor sugehøyde.
Tabellen på side 126 viser en oversikt over hyppige tekniske feil, mulige årsaker og forslag til ut- bedringer, blant annet tiltak for å sikre en god pumpekapasitet.