Der jordet har en ujevn form som er mer tilfelle enn unntak, eksempelvis trekantet form eller det er hindringer i feltet (‘øyer’, master, fjell etc), ble det tidligere sprøytete dobbelt over store deler av arealet grunnet mye overlapp ved svingning eller avslutning av drag. Ved bruk av GNSS (GPS) vet sprøyta selv hvor det vil oppstå overlapp dersom alle seksjoner er åpne og dersom du svinger over allerede sprøytet åker. Dermed kan mer avanserte sprøyter med GNSS (GPS) og styring av seksjonsventiler automatisk stenge og åpne seksjoner slik at tilfeller av overlapp blir sterkt redusert. Det finnes også systemer i dag der hver enkelt dyse kan stenges eller åpnes, slik at overlapp eller gliper praktisk talt blir lik 0. På den måten spares plantevernmiddel og doseringen blir mer korrekt. Systemet kan også kombineres med automatisk skifte av dysestørrelse/- type i henhold til datakart (GIS Geographical Information System). Grunnet kostnad er det siste fortsatt lite aktuelt i Norge i dag, men krav om redusert bruk av plantevernmidler vil gjøre det mer aktuelt i framtiden. Automatisk seksjonskontroll er derimot på full fart inn for store sprøyter.
GNSS (GPS) kan også kombineres med andre nyvinninger. Det finnes sprøyteutstyr der en automatisk kan veksle til en annen dråpestørrelse, eksempelvis ved å skifte til en større dyse langs det ytterste sprøytedraget for å redusere risikoen for avdrift.
AmaSelect (Amazone) er et av flere fabrikat der en kan stenge en og en dyse og der en kan velge mellom flere dysestørrelser og – typer under kjøring. Versjonen på bildet kan velge mellom fire dysetyper. Fortsatt er dette lite i bruk også i utlandet grunnet høy pris. Foto: Nils Bjugstad, NMBU.
Moderne sprøyter er i dag utrustet med doble rør som gjør det mulig å fylle hele spredebommen med sprøytevæske før væske kommer ut av dysene. Når det først kommer, sprøytes væske umiddelbart gjennom alle dysene samtidig. Ved avslutning beregner et program utfra det fysiske volumet i rørene hvor mye sprøytevæske som er igjen og hvor langt det rekker. Ved at det bak denne væska kommer skyllevann som presser den sist rest av sprøytevæske ut av dysene, får en både reingjort og utnyttet den siste sprøytevæska som er i rørene som tidligere gav restproblemer. Tilsvarende ‘kjenner’ sprøyta ved oppstart etter reingjøring hvor lang tid det må tilføres sprøytevæske ut til sprøytebommen før vannet i rørene er fortrengt og det deretter åpnes for sprøytevæske ut gjennom dysene. Dette gir også en mer umiddelbar start av sprøytingen og et bedre resultat. En noenlunde lik slangelengde til hver seksjon er viktig for at slangene skal tømmes tilnærmet likt.
Forsikre deg om at den sprøytecomputer og det utstyr du kjøper følger kravene for ISOBUS. Her skjermbilde på en JD sprøyte og tilhørende betjeningsfunksjoner. Utstyret kan dermed enkelt brukes for andre maskiner tilpasset ISOBUS. Foto: Nils Bjugstad, NMBU.
ISOBUS med geocontrol (automatisk seksjonsavstenging) og tilføring av ulik væskemengde (Kverneland Rau). Systemet har også tilpasning av dose (her ved å regulere trykket innen et begrenset område). Foto: Kverneland Rau.
Sensor for automatisk regulering av bomhøyde
Dette er i hovedsak ultralydsensorer som kan måle avstand fra dysetipp til toppen av kulturen eller om ønskelig ned til jordbunnen. Dersom bommen beveger seg utenfor innstilt verdi, sendes det signaler fra sensoren til hydrauliske sylindre som automatisk regulerer bomhøyden. Dette er først og fremst aktuelt på sprøyter med bommer over 15 m der ellers bomhøyden ofte vil bli alt for høy ved manuell innstilling for å unngå jordkjøring. Prisen gjør det også mindre aktuelt på enkle sprøyter med liten bombredde, men det tilbys i dag løsninger med aktive hydrauliske sylindre og to ultralydsensorer for ettermontering på brukte sprøyter til overkommelig pris.