Bomutforming, bombevegelser og bomløft

Det finnes mange bomtyper på markedet, noen unødvendige tunge og stive og andre spinkle og med udempet oppheng. Jo større bombredden er, desto større blir bevegelsene i bomendene. Bommer fra og med 10 meter skal derfor være ekstra dempet mot svingninger. Videre bør de ha en form for trapes eller pendeloppheng, slik at bevegelsene som overføres fra traktoren til sprede bommen blir minimale. Nyere bommer beskytter dysene bedre mot å bli slått ned i bakken, og har redusert bombevegelsene mer enn for tilsvarende tidligere bomtyper. Hvis en bygger ut spredebommen for å øke arbeidsbredden, er det viktig å sikre at det ikke går utover bommens konstruksjon og bevegelser. Når en vurderer pumpe og omrøringsgrad, må en ta med den ekstrakapasiteten som spredebommen da trenger. Store sprøyter på 24 meters bredde kan som regel foldes sammen og brukes som en 12 meters bom der det er mer hensiktsmessig, for eksempel ved dårligere arrondering. Dette gjelder blant annet for nyere luftassisterte og luftbaserte sprøyter.

Når det velges bomstørrelse, er det viktig å sikre at såmaskinbredden går opp med bombredden, slik at en kan dra full nytte av anlagte kjørespor.

Vannrette svingninger er meget uheldig, da de lett kan gi store feildoseringer. Det er derfor viktig å forebygge disse, blant annet med de tiltak som er oppført i tabellen. Andre tiltak for å oppnå en god væskefordeling:

•      Hold nøyaktig og rett avstand mellom kjøresporene, det vil si kjør etter sådragene, markør eller GNSS (GPS) og parallelle kjørespor. Dermed unngås overlapping eller glipper.

•      Unngå om mulig svinger og spesielt krappe svinger. Ellers vil den innerste enden av spredebommen kunne bevege seg bakover eller nesten stå stille, mens den ytre enden vil føres med over det dobbelte av kjørehastigheten.

•      Sprøyt alltid vendeteiger før sprøytingen av hovedfeltet starter. Da etableres et tydelig kjørespor som grense for inn- og utkobling av sprøytedragene inne i kulturen. Dette forenkles ved bruk av GNSS (GPS), se senere kapittel.

Figur 10. Med anlagte kjørespor sikres jevn dosering og et godt grunnlag for optimal avling. Foto: Nils Bjugstad, NMBU.

Komponentene er bedre beskyttet på moderne sprøyter. Her sitter dysene over et beskyttende rør. I andre løsninger er dysene integrert inne i selve bomkonstruksjonen. Bommen på bildet har også høydesensor (ultralydsensor). Foto: Nils Bjugstad, NMBU.

Mange gamle sprøyter har fortsatt en enkel bomkonstruksjon der bommen i verste fall kan være fastskrudd i en ramme uten særlig mulighet for høyderegulering. Å regulere høyden ved hjelp av trepunktsopphenget er uheldig, fordi kraftoverføringsakselen vil arbeide dårligere og slites mer. Dusjbildet vil også avbøyes mer bakover, såfremt det ikke etterjusteres med toppstaget. Bøyes dusjbildet bakover, vil avdriftsfaren øke samtidig som nedtrengningen av væskedusjen avtar. Wireopphengte bommer med låsbar sveiv gir raske og sikre reguleringsmuligheter på mindre bommer. Større bommer har gjerne hydraulisk løft og inn-/utklapping samt føringer med lav glidemotstand. Bommen må være fri for skader og ikke være skjev vertikalt eller horisontalt. Videre må den ikke være slarkete og ha slakke fjærer da det ellers vil føre til store bombevegelser under kjøring. Bommen skal også både vike og søke tilbake ved støt mot hindringer.

Ulike system for bomregulering; wire og sveiv ofte på mindre sprøyter (til venstre) og hydraulisk (til høyre). Foto: Nils Bjugstad, NMBU.

I løpet av de siste årene har det kommet flere nye sprøytefabrikat på det norske markedet, og det selges også flere trailer sprøyter nå enn før.

Flere sprøyter har kommet på det norske markedet de siste 10 årene, her representert ved Amazone (AK Maskin) og fra Felleskjøpet Kverneland Rau Ixter og John Deere trailersprøyter. Foto: Nils Bjugstad, NMBU.