GNSS (GPS) systemer kan anvendes på både nye og eldre traktorer fordi det for de enkle systemene kun trengs en signalmottaker (settes oftest på taket på førerhuset) som tar inn signalene fra satellitter (går i en bane rundt jorden i ca. 20 200 km høyde) og en terminal som plasseres i førerhuset. Posisjonsnøyaktigheten avhenger av flere forhold, blant annet hvor mange satellitter som mottakeren ‘ser’ (må se minst fire samtidig), hvordan de er spredt, om en kjører nære hindringer som skog og bygninger og hvilke system som brukes (dGPS, RTK etc). Atmosfærelaget kan også forstyrre signalene. For å redusere grad av signalfeil, bruker flere og flere i tillegg signaler fra andre nærliggende basestasjoner (med kjent posisjon) som sender korreksjonssignaler til mottakeren på traktoren i tillegg til signalene mottakeren mottar direkte fra satellittene. Dermed kan en oppnå en nøyaktighet helt ned på 2-3 cm. Litt billigere systemer har en nøyaktighet på 10-30 cm. En kan også bruke EGNOS systemet som er gratis og gir en nøyaktighet på +/- 40 cm. Dersom utstyret brukes mye og over store arealer bør en vurdere å bruke systemer på 2-3 cm nøyaktighet. Dette kan gjøres ved å leie slike signaler eller gå sammen med flere brukere om en egen basestasjon (dekker som regel et område med diameter på opp mot 20 km). Når du vurderer de ulike systemene, er det viktig å være klar over at nøyaktigheten angis på flere måter som kan gjøre det vanskelig å sammenligne. Sjekk derfor at bakgrunnsdata er satt opp på samme måte. Prisene har falt sterkt gjennom de siste årene, og tatt i betraktning at samme mottaker lett kan flyttes mellom flere traktorer & maskiner & operasjoner, er det verdt å vurdere bruk av GNSS (GPS) dersom du allerede ikke anvender det.
Fordelene ved bruk av GNSS (GPS) signaler er flere. Parallelle kjørespor er nok den mest anvendt bruken per i dag. Faktisk konkurrer de billigste systemene med skummarkør i pris. Her styrer du eksempelvis etter et LED lys signal ved å betjene rattet manuelt. Det finnes rimelige versjoner i dag som viser reelt bilde av åkeren foran traktoren på en skjerm med innlagte kjørelinjer. En GNSS (GPS) mottaker kan du enkelt flytte mellom ulike traktorer og bruke den ved andre operasjoner også utenom sprøyting. Dersom du har en god nøyaktighet (se over), gir parallelle kjørespor flere fordeler:
•Riktig overlapp selv om det ikke er anlagt kjørespor (eksempelvis på graseng)
•Har mer fokus på utførelsen av et godt sprøytearbeid og slipper å følge med ute på spredebommen (beholder fokus framover og på å kontrollere og/eller justere maskinen).
•Sparer noe preparat grunnet mindre overlapp
•Raskere utførelse og redusert bruk av drivstoff
•Systemet kan brukes på andre traktorer og maskiner. For at dette ikke skal føre til unødvendige ekstrakostnader, er det viktig at det brukes ISOBUS (det vil si at samme utstyr og terminaler kan brukes på ulike maskiner (billigere og enklere i bruk).
De mest avanserte systemene kan i tillegg automatisk styre betjeningsorganene, slik at tsprøytingen eksempelvis holdes innenfor forhåndsinnstilte grunnverdier. Registrerte verdier kan lagres, og på de måten oppnås en god dokumentasjon over hvilke innstillinger som er valgt og mengder plantevernmiddel som er brukt både mellom felt og innen det enkelte feltet. Dette gir bedre oversikt over sprøytearbeidet både under og etter arbeidet.
Ulempene er investeringskostnaden. Der det er varierende topografi bør en bruke kompensasjonsutstyr for blant annet helling (vinkelsensor). Ved bruk av slepesprøyter kan en risikere at en må ha kompensering for feilverdi i sidehelling da traktor og redskap ikke alltid følger samme bane. Dette kan blant annet løses ved at mottakeren sitter på redskapet (her sprøyta). For å unngå registrerings- og målefeil må slikt utstyr kalibreres nøye. Dette gjelder spesielt der det også brukes væskestrømsmålere, elektroniske trykkmålere og evt. andre målere foruten kjørehastigheten. Kjørehastigheten målt ved bruk av GNSS (GPS) er svær pålitelig. Men fortsatt er det slik at GNSS (GPS) signalene kan falle ut enkelte ganger eller at signalene forvrenges ved skogkanter, bygninger og andre hindringer og sterkt nordvendte hellinger der mottakeren i perioder ikke ser mange nok satellitter. I Norge som land er også signalene forskjellig (best dekning mot sør) grunnet ulik forstyrrelse gjennom atmosfæren. På den andre siden vil det komme langt flere satellitter og systemer i de neste 10 årene, ikke minst det nye europeiske systemet Galileo som vil ha totalt 30 satellitter i drift innen kort tid (har allerede flere satellitter i bane).
Ved bruk av GNSS (GPS) signaler kan en i dag først kjøre rundt feltet og sprøyte det ytterste draget. Samtidig registrer styringsenheten omkretsen på feltet og utfra det kan programmet, mens du kjører, beregne kjøredrag, retning og antall drag. Samtidig utregner programmet hvor mye sprøytevæske som trengs for å sprøyte hele arealet og eventuelt hvilke mindre endringer som kan gjøres for at en skal kunne dekke arealet med minst mulig antall fyllinger og unngå store væskerester i tanken til slutt.