Dyser

Dysenes oppgave er å:

•      Gi en bestemt mengde sprøytevæske.

•      Gi en god fordeling av væska.

•      Forstøve væska til ønsket dråpestørrelse.

•      Plassere væska på riktig sted.

Fra flatdysene kommer væska ut i form av en smal væskedusj. Dråper produseres ved at væske settes under trykk og sprøytes ut gjennom dyseåpningen. Jo mindre dyseåpning, toppvinkel eller høyere trykk, desto større utgangshastighet får dråpene utfra dyseåpningen. Omkring dysene ligger stillestående luft, eventuelt forstyrret av svak vind og av kjørehastigheten. Produksjonen av dråper er et resultat av at væske i bevegelse møter lufta som er i ro. Væska prøver å holde dråpene sammen, mens lufta prøver å rive den opp i dråper. Like ved dyseåpningen er væska mest konsentrert og holder dråpebildet samlet. Lenger ned fra dysa virker den stillestående lufta sterkere inn. Dusjen brytes derfor opp i dråper som beveger seg videre mot plantene. Dråpene spres over en større flate jo lenger ned de kommer. De største dråpene bremses mindre enn de helt små dråpene. De store dråpene setter stillestående luft i bevegelse. På den måten dras flere av de mindre dråpene lettere nedover i dragsuget mot plantene.

Valg av dysetype, arbeidstrykk, kjørehastighet og bomhøyde har stor innvirkning på om dråpene kommer fram til målet. Økt kjørehastighet fører til at dusjbildet spres over mer stillestående luft og øker risikoen for avdrift. Likeså vil økt bomhøyde og vindkast kunne redusere avsetningen av små dråper.

Slik dannes dråpene fra en flatdyse (stroboskopbilde). Foto: Nils Bjugstad.