Finn og kontroller kjørehastigheten

En del moderne traktorer & sprøyter er utrustet med GNSS (GPS) eller radar som automatisk gir helt korrekt kjørehastighet i km/h. Her trengs ingen kalibrering av kjørehastigheten så lenge instrumentene virker og i dag er disse relativt pålitelige. Der det brukes andre følere som eksempelvis induksjonssensorer på hjulene, må en huske på å kalibrere disse i henhold til traktordekkstørrelse, lufttrykk etc. Det er også viktig at slike følere ikke er montert på drivhjul grunnet ulik grad av sluring som alltid vil oppstå.

 

Fortsatt brukes en god del eldre traktorer til sprøytingen. Men også disse kan lett utrustes med GNSS (GPS) slik at korrekt kjørehastighet kan sjekkes. Det kreves ingen ombygging for dette.

 

Væskemengden som skal sprøytes ut i liter/daa og dysenes væskemengde i liter/minutt må først være funnet. Ved å gå inn i tabellen over kjørehastighet i sjekklista, se nedenfor, finnes enkelt den nødvendige kjørehastigheten uten utregning. Husk at tabellen i sjekklista gjelder kun for bommer med 0,50 m dyseavstand, men det er nesten enerådende i Europa i dag

 

Væskeforbruk og kjørehastighet må måles:

1.  Bestem væskemengde i liter/daa.

2.  Mål væskemengde i liter per minutt for alle dysene.

3.  Finn ønsket kjørehastighet ved å gå inn i tabellen (på side 109), i eksempelet 7,8 km/time.

4.  a). Ved bruk av GNSS (GPS). Her kan du kjøre på aktuelle gir og gi gass til du avleser korrekt hastighet. Merk deg dette motorturtall (teipmerke på turteller) og aktuelt gir og bruk dette. Men pass på å velge et gir som gir et turtall på PTO på 400-600 rpm slik at omrøringen blir tilfredsstillende og traktoren drar godt.

b)  For traktorer uten GNSS (GPS).

Mål og kontroller kjørehastigheten (på side 109). Dette gjøres ved å måle tiden i sekunder på å kjøre 100 meter ved et motorturtall på 2000 rpm ved aktuelle gir.

 

 

 

 

 

I eksemplet brukte traktoren 36, 43 og 50 sekunder på å kjøre 100 meter på girene 2H (Høy), 1H og 4L (Lav). Vi skal ha en hastighet på 7,8 km/t. Det kan fås ved å bruke 4L ved 2150 rpm, 1H ved 1880 rpm eller 2H ved 1590 rpm. Fordi vår traktor har 540 rpm på kraftuttaket ved 1900 rpm, velges 1H og 1880 rpm. Det sikrer stabil kjørehastighet i bakkete terreng og god omrøring i tankenKjørehastighet måles også ved funksjonstest.

 

Nesten alle sprøyter har dyser med dyseavstand 0,5 m i Norge. Enkelte eldre sprøyter har dyseavstand lik 0,3 m. Da må en regne ut nødvendig kjørehastighet ved å bruke formelen:

 

 

Blir kjørehastigheten for lav eller høy, må en velge henholdsvis en større eller mindre dysestørrelse og gjenta dysemålingene under pkt. 3, i metode C. Kjørehastigheten må tilpasses forholdene.

 

Aktuell kjørehastighet vil være individuell for hver traktor ved ulik dekkutrustning/slitasje, gir og turtall. Mye feildosering skyldes nettopp varierende kjørehastighet. Det anbefales derfor å bruke GNSS (GPS) mottaker der reell hastighet alltid vises. Husk at verdien kan variere og at du bør måle snittet over en strekning. Merk deg aktuelt gir og turtall som brukes, slik at du kan holde korrekt hastighet selv om GNSS (GPS) signalene faller ut eller varierer grunnet dårlig dekning og/eller forstyrrelser som lett kan oppstå. Hvis dette ikke brukes, må hastigheten måles. I slike tilfeller er det praktisk å sette opp et hastighetsdiagram for traktoren. Dette kan også brukes til andre formål. Ut fra diagrammet kan en finne nøyaktig kjørehastighet.

 

Gir og turtall for utregnet kjørehastighet velges. Ved sprøyting i kornåker kan den under ulike forhold variere fra 4–8 km/h. Velg et turtall på kraftuttaket på 400–600 rpm, som oftest tilsvarer et motorturtall mellom 1500–2200 rpm, avhengig av traktortype. Da arbeider pumpa godt og hastigheten er lite påvirket av terrenget. Altfor mange velger et høyere gir og lavere motorturtall. Riktignok blir støynivået mer behagelig, men pumpa arbeider dårligere og kjørehastigheten påvirkes lett i kupert terreng. Dette gir feildosering og et dårlig sprøyteresultat. Merk av det bestemte motorturtallet med en liten tapebit på turtelleren for enkelt senere å kunne gjenta samme innstilling. (gjelder også de som bruker GNSS (GPS) slik at en sikrer stabil hastighet). Dobbeltsjekk gjerne den aktuelle kjørehastigheten. Målingen tar kun 2–3 minutter.

 

I sjekklista finnes en egen side for å kunne notere ulike innstillinger og måleverdier for seinere bruk og sammenligninger. Brukes samme traktor og dekkutrustning og dekktrykk, kan det samme kjørediagrammet brukes fra år til år (samme målinger og data). Kontroll med vann må utføres hvert år foran hver sprøytesesong. Gjennom den obligatoriske funksjonstesten vil en også motta ny sjekkliste og få svar på eventuelle spørsmål. Sjekklisten kan også lastes ned fra Mattilsynets internettsider.

 

For å unngå store væskerester og feil dosering, må en i god tid før sprøytinga starter, regne nøye ut hvor stor mengde plantevernmiddel som skal innkjøpes og ikke minst tilblandes i sprøytetanken.

 

Tekstboks: Regneoppgave Du skal ugrassprøyte 150 daa med åkersprøyte. Målet er å få et best mulig sprøyteresultatet og ikke sitte igjen med en stor væskerest på tanken etter sprøyting. Du har på forhånd kontrollert utstyret og vet at det gir ut ønsket mengde per arealenhet ved en gitt innstilling. Forutsetninger Areal som skal sprøytes: 150 daa Sprøytetank: 800 liter Væskemengde: 20 liter/dekar Dosering av preparat: 150 ml per daa Spørsmål a) Hvor mange sprøytetanker må tilblandes? b) Hvor mye sprøytevæske og preparat vil du blande i de ulike tankene? c) Hvilke praktiske forhold virker inn på de utregnede tilblandingsvolumene? Løsning a) Totalt væskeforbruk blir: 20 liter/daa x 150 daa = 3000 liter Minste antall tanker: 3000 liter: 800 liter = 3,75, det vil si 4 tanker, som eksempelvis kan fordeles som: 3 fulle tanker, hver på 800 liter = 2 400 liter deretter 1 tank (75 % full) på = 600 liter Totalt = 3 000 liter b) For å finne ut hvor mye preparat (plantevernmiddel) som skal tilmåles i de enkelte tankene, må kapasiteten i dekar per tank finnes. Kapasitet i dekar per tank blir den samme for tank 1, 2 og 3, alle på 800 liter. Den finnes ved å dele tankvolum i liter på væskemengde i liter per daa, se tabell. Mengde middel for hver tank blir da antall dekar en tank dekker multiplisert med oppgitt arealdose per dekar. I tabellen nedenfor er også mengde preparat utregnet. Tankkapasitet Tank nr. Tankkapasitet Arealdose i ml per daa Mengde middel i ml per tank Mengde middel i liter per tank 1 800:20= 40 daa 150 150 x 40 = 6000 ml 0,150 x 40 = 6,0 l 2 800:20= 40 daa 150 150 x 40 = 6000 ml 0,150 x 40 = 6,0 l 3 800:20= 40 daa 150 150 x 40 = 6000 ml 0,150 x 40 = 6,0 l 4 600:20= 30 daa 150 150 x 30 = 4500 ml 0,150 x 30 = 4,5 l Sum 150 daa 150 22 500 ml 22,5 l Her er det mest praktisk å bruke liter som benevnelse, også for mengde middel. c) I praksis vil mange sprøyter ikke tømme seg helt. Dette betyr at et mindre volum ofte blir værende igjen i tanken til slutt. I tillegg bør det være igjen litt væske i tanken mot slutten av utsprøytingen for å hindre at luft kommer inn i pumpa og dermed fører til redusert væskefordeling mot slutten. Det er også praktisk å fylle tanken på nytt etter å ha kjørt sprøytedragene fullt ut eller avslutte ved nærmeste ende til veien til fylleplassen. Dette gjør at de nødvendige væskevolumene utregnet ovenfor i praksis vil avvike noe. Utregningene vil derimot i prinsippet være de samme, men væskemengdene må justeres noe etter de rådende forholdene. Av miljømessige hensyn er det ekstra viktig at det siste tilblanda væskevolumet blir sprøyta mest mulig fullstendig ut, slik at sluttvæskeresten blir så liten som mulig. En moderne tank med et oppgitt volum på 800 liter (nominelt volum) har alltid et ekstra volum på ca. 10 prosent for å fange opp eventuelt skumdanning. Dette ekstravolumet skal derfor aldri fylles opp med væske. Slik reduseres også risikoen for at væske renner ut av luftehullet i påfyllingslokketog tilgriser tanken utvendig.