Ved bruk av flatdyser kommer væska ut i form av en smal væskedusj. Dråper produseres ved at væske settes under trykk og sprøytes ut gjennom dyseåpningen. Jo mindre dyseåpning, toppvinkel og høyere trykk, desto større utgangshastighet for dråpene. Vanlige flatdyser anbefales for alle typer kjemiske plantevernmidler hvor det kreves god sprøytedekning og hvor det er optimale sprøyteforhold (d.v.s. liten avdrift). De gir en flat og trekantet væskedusj og trekantet væskefordeling (Figur 1 a). Dette gjør at slike dyser egner seg godt på en sprøytebom i grøntanlegg med overlapp fra flere dyser. Derimot er dysene lite egnet der det brukes kun en dyse i et drag uten overlappende nabodrag. I slike tilfeller vil en vanlig flatdyse gi en dårlig væskefordeling. Dysene kan fås i ulike dysestørrelser og med ulike toppvinkler. De mest vanlige vinklene er 80° til 110°, men andre toppvinkler finnes til spesielle forhold. En liten sprøytebom på 2- 4 dyser er godt egnet til flatesprøyting med ryggsprøyte. Kontroller imidlertid at pumpekapasiteten er tilstrekkelig for antall dyser som skal brukes.
Ulike flatdyser og dysestørrelse har ISO-standard (ISO- Internasjonale Standardiserings Organisasjon). Det betyr at dyser med samme fargekode (rød, oransje, gul, grønn, lilla, rosa, blå osv.) gir tilnærmet samme væskekapasitet uansett fabrikat og type flatdyse ved samme trykk. Videre kommer det stadig ulike typer flatdyser på markedet, for eksempel:
•Standard ISO dyser (vanlig dråpebilde)(vanlig flatdyse)
•Avdriftsreduserende flatdyser (større dråper) (lavdriftsdyser)
•Luftinjektordyser (ekstra store dråper).
Disse kan byttes inn med dyser av samme fargekode uten å innvirke på doseringen ved samme trykkinnstilling. Dette er nærmere beskrevet i grunnboka ”Håndtering og bruk av plantevernmidler”.