Hva er rett arbeidstrykk?

Med arbeidstrykk forstås trykket som er i væska foran dysene. Generelt gjelder regelen om at det ikke må brukes høyere arbeidstrykk enn nødvendig, fordi dråpene lett blir for små og risikoen for avdrift øker. Trykk over 5 bar bør unngås. Dråpestørrelsen vil alltid være et resultat av både dysetype, dysestørrelse og trykk og finnes ut fra datablad. To sprøyter med ulike dysetyper eller dysestørrelser bruker derfor ikke samme trykk for å oppnå samme dråpestørrelse.

Det ideelle er at all væske avsettes godt fordelt på målet. Når en bruker store dråper som for eksempel ved sprøyting med jordugrasmidler, vil den største andelen nå bakken og avdriften reduseres. Skal en sprøyte mot for eksempel sopp med kontaktvirkende midler, må vi dekke så store flater av plantene som mulig, altså sikre at dekningsgraden til dråpene blir god. Det vil si at dråpestørrelsen må reduseres, men ikke så mye at risikoen for avdrift øker vesentlig.

Det er mange faktorer som kan påvirke slitasjen på dysene. Når dysene slites, øker åpningsarealet. Om en fortsatt bruker samme trykk, betyr det at væskemengden øker, slik at det gis for høy dose og at kapasiteten i daa per tank reduseres. Selv om du skulle tilpasse trykket, så vil dyseslitasjen ofte ødelegge dysens væskefordeling samtidig som dråpesammensetningen blir mer variert. Plastdyser og rustfrie ståldyser er tilnærmet like i slitestyrke. De har noe mindre slitestyrke enn keramiske dyser, men er mye bedre enn messingdyser som er svært slitesvake og bør unngås. De finnes derfor kun sjelden på åkersprøyter i dag. Dyseslitasjen for plastdyser kan bli noe påvirket av sollys og aldring. Slitasjen kan enkelt kontrolleres ved å sette inn helt nye dyser av samme dysestørrelse som ellers er montert. Når du skal skifte ut alle dysene, anbefales det derfor at du samtidig kjøper noen nye dyser ekstra fra samme parti som senere kan brukes til en dyseslitasjetest slik som beskrevet. Mål væskemengden i l/min for de nye og de gamle dysene og se om forskjellen er over 10 prosent. Selv om arbeidstrykket ikke er helt rett, vil dyseslitasjen likevel bli målt nøyaktig. Da også nye dyser ikke er helt like, bør det sammenlignes med flere nye dyser av samme type for å unngå målefeil. Ved mekanisk skade der for eksempel dysene støter ned i bakken, kan dyser skiftes enkeltvis. Ellers tilrås at alle dyser skiftes samtidig, slik at kapasiteten blir den samme for alle dysene på bommen.

Blir en dyse tett, kan den renses med en børste og rent vann. En må aldri blåse med munnen (eksponering) eller bruke harde gjenstander som spiker o.l. (skader dysen). Trykkluft kan brukes, men vær klar over eksponeringsfaren.

 Eksempler på ny flatdyse (A), slitt flatdyse (B) og mekanisk skade (C). Foto: TeeJet.

Figur: Slik påvirkes væskefordelingen i forhold til dysekvalitet (Fra venstre til høyre: dysetype A, B og C). Illustrasjon: TeeJet.