Luftbaserte sprøyter må ha lufttilførsel for å kunne danne dråper, derav navnet luftbasert sprøyte. I tillegg er lufta med på å transportere dråpene mot målet. Danfoil-sprøyter har ikke tradisjonelle dyser for å danne dråper eller regulere væskemengden. Figuren viser funksjonen for Danfoil-sprøyta med den såkalte Eurofoil-forstøveren. Avstanden mellom fordelerne er under 1/3 av vanlig dyseavstand. Fordelerne er vinklet noe framover. Væsketrykket er lavt og brukes kun for å transportere væska fram til forstøverne. Lufttrykket brukes til å bestemme dråpestørrelse og nedtrengningskraft. Både væsketrykket og lufttrykket kan reguleres uavhengig av hverandre. Væskemengde er ofte kun på 3–6 liter/daa, noe som betyr tilsvarende mye mer konsentrert sprøytevæske enn for vanlige åkersprøyter. Kapasiteten i dekar per tank blir derfor meget stor. Dette er hovedformålet ved å investere i slikt utstyr. Det er viktig å være klar over at bruk av så små væskemengder stiller store krav til bruker, spesielt under ugunstige forhold.
Danfoil-sprøyta er utstyrt med sprøytemonitor som standard. Det betyr at væskestrøm i liter per minutt og kjørehastighet måles kontinuerlig. Enkelte av sprøytene har vann i hovedtanken og injeksjon av preparater fra egne tanker. Dermed kan en bruke flere plantevernmidler samtidig og med varierende dose. Det er kun et fåtall av sprøytene i Norge som bruker injeksjon av plantevernmidler.
Resultatene ved bruk av luftassisterte og luftbaserte sprøyter er svært avhengig av korrekt innstilling av luftmengde og væskemengde i forhold til plantestørrelse, vindforhold og kjøreretning. På mindre arealer og under sterkt skiftende vindforhold kan det være krevende å utnytte utstyret på en optimal måte. Utstyret er best egnet ved sopp- og skadedyrsprøyting i stående og tette kulturer som korn- og potetåker. Ved sprøyting mot liten vegetasjon som ugras i kornåker må lufthastigheten reduseres betydelig. For stor lufthastighet kan føre til at mindre dråper følger med lufta som slår opp igjen fra bakken. En kan derimot i slike tilfeller bruke luftassistert sprøyte på tradisjonell måte uten luft der det er nødvendig.
De største fordelene ved bruk av luft er at en kan redusere avdriften og øke kapasiteten. Vær oppmerksom på at preparatene vanligvis er utprøvd med konvensjonelt hydraulisk sprøyteutstyr. Dette gjelder både i forhold til biologisk virkning og hvordan preparatene oppfører seg. Bruk av spesialutstyr kan derfor gi noe avvikende resultat, både positivt og negativt, i forhold til forventet.
Figur 12. Eurofoil forstøver. Sprøytevæska kommer ut på begge sider av en glatt flate. Den lufta som blåses inn, deler væska i små dråper. Illustrasjon: Bjørn Norheim.
|
Både ved luftassistert og luftbasert sprøyting vil små dråper lettere avsettes på målet. Utstyret krever nøye innstilling etter rådende forhold. |
Tilsvarende som for Danfoil, finnes det egne luftbaserte dysetyper der luft og væske føres atskilt til dysa, se figur. Her tilføres luft ved et regulerbart lufttrykk fra en egen kompressor. Selv om traktoren har samme kjørehastighet, kan likevel væskemengden endres og dråpestørrelsen samtidig opprettholdes. Likeså kan væskemengden opprettholdes, mens dråpestørrelsen varierer. Dette kan være fordelaktig ved varierende vindforhold og ved behandling av mer ømfintlige soner. Foreløpig er slike dyser lite brukt i Norge. Med fokus på rask tilpasning i dråpestørrelse, må en anta at slike dyser vil bli mer vanlige også her i landet.
Luftbasert dyse, type Airtec. Illustrasjon: Bjørn Norheim.