Luftinjektordyser har som lavdriftdysene, først en innsnevring eller blendeplate der væska danner en konsentrert væskestråle. Når strålen går gjennom det første kammeret, skapes et undertrykk, slik at luft fra ett eller flere hull suges inn og dras med i væskestrålen ned i et utvidet kammer og blandes. Denne luft-/væskeblandingen sprøytes så ut gjennom en vanlig flatdyse eller tilsvarende spalte som sitter i bunnen. Det hevdes at luft blander seg med væske og at det kommer ut store, luftfylte dråper. Dermed vil de store dråpene ikke drive bort, men lettere avsettes på plantene. Hensikten er at de luft-/væskefylte dråpene ved landing på bladene vil briste, spre seg utover og dermed belegge en større flate enn for tilsvarende store, væskefylte dråper uten luft.
Brukererfaringene er noe delte, men det er helt klart at avdriften blir tydelig redusert. I Figur 4, framgår det at dråpestørrelsen for en luftinjektordyse er vesentlig større enn for en vanlig flatdyse av samme dysestørrelse. Konklusjonen er at en bør være forsiktig med å bruke luftinjektordyser der en ellers kan bruke vanlige flatdyser. Slike dyser kan være aktuelle ved sprøyt- ing mot tilgrensende ømfintlige soner der avdriften må være på et minimum. Skal en bruke en slik dyse, bør en velge en av de minste dysestørrelsene. Ellers kan avrenningen øke og dekkevnen bli for mye redusert. En annen mulighet er å velge to strålede luftinjektordyser, eksempelvis Hardi Minidrift Duo. Da blir væskemengden fordelt på to stråler og dermed dråpestørrelsen ikke for stor, selv om det totalt gir en stor væskemengde per dyse.
Luftinjektordyse med to like væskestråler med vinkel ca 60 grader fra hverandre. Foto: Hardi.
Nye dysetyper
I tillegg til de dysetyper som er nevnt tidligere, har tostrålede eller dyser med vinklet væskedusj blitt mer aktualisert. Grunnen til dette er hovedsakelig at plantene spesielt ved ugrassprøyting blottlegger en svært glissen overflate som er vanskelig å behandle der dusjen kommer rett ovenifra. Ved å vinkle dusjen forover og/eller bakover vil plantene bli mer utsatt for dusjen og avsetningen forventes derved å være noe bedre. Forsøk har derimot vist seg å gi litt sprikende resultater, men der dekningen er dårlig vil slike dyser kunne optimere resultatet.
Eksempel på luftinjektordyse og prinsippskisse. Foto/illustrasjon: Lechler ID3.
Fra venstre til høyre: TurboDrop injektordyse som var den første injektordysetypen og som fortsatt selges, Hardi og Lechler luftinjektordyse og Airmixdyse fra Agrotop. Foto: Hardi, Lechler og Agritop.