Det er tre måter å få i seg plantevernmidler på:
•Gjennom huden
•Via lungene
•Ved svelging
I tillegg kan gravide som har blitt eksponert for plantevernmidler overføre dette til fosteret via morkaka. Før gravide settes i arbeid med plantevernmidler må det gjøres en risikovurdering, se Arbeidstilsynets veiledning Både fordi fosteret kan være mer følsomt enn mor for kjemikalier, og da bruk av verneutstyr kan være en ekstra belastning for mor.
Ved bruk av plantevernmidler er det størst fare for å få i seg stoffer gjennom huden. Hudens evne til å ta opp stoffer er ikke lik over hele kroppen. Opptaket er nesten 100 % om du får stoffet i øyet eller på kjønnsorganene (spesielt pungen). Hudopptaket er også stort i armhulen (64 %). Dernest følger ørekanalen (47 %)og ulike steder på hodet (32-36 %), magen (19 %), hender og føtter (12-19 %) og underarmen (9 %). Se Figur 3 for flere detaljer. Den tiden stoffene er på huden og om huden er skadet, har også betydning for hvor mye stoff som blir tatt opp i kroppen.
Figur 3. Hudens evne til å ta opp stoffer forskjellig på ulike deler av kroppen. Opptaket er nesten 100 % om du får stoffet i øyet eller på kjønnsorganene. Deretter følger armhulene (64 %) og ørekanalen (47 %).
Det er størst fare for å få plantevernmidler på huden:
•Under tilmåling og påfylling av middel før sprøyting
•Ved direkte kontakt med sprøyta (skifte av dyser, inn- og utklapping av sprøytebom)
•Ved rengjøring av utstyret etter sprøyting
•Ved kontakt med sprøytet kultur
•Bruk og behandling av beiset såvare
•Ved handtering av tom emballasje (f.eks. sekker som har inneholdt beiset såkorn)
Ved sprøyting og arbeid med behandlet kultur er det hendene (43-56 %) som er mest eksponert for plantevernmidler. Dernest følger armer, bein og hode. Det er noe forskjell mellom ulike sprøytemetoder. De som arbeider med behandlede planter er også utsatt for å bli eksponert på magen/brystet. Se Figur 3.
Målinger har vist at faren for at du kan få på deg plantevernmidler på huden er like stor ved rengjøring av sprøyteutstyret, som ved blanding og tilmåling og ved sprøyting. Det er derfor viktig å bruke verneutstyr også når du vasker traktoren og sprøyteutstyret etter at sprøytingen er ferdig. Det er også vist at små mengder plantevernmidler på sprøyta i mange måneder kan overføres til hendene i så store mengder at det overskriver den mengden som det er trygt å få i seg hver dag. Det kan derfor være lurt å vaske hendene hver gang du har brukt traktoren.
Det er også viktig å holde sprøyteutstyret i orden. Målinger har vist at feil på tåkesprøyta eller på en ventil kan gi store utslag i mengden du kan få på deg (Figur 4). Defekt utstyr gir spesielt høyt utslag i høye kulturer.
Figur 4. Målinger har vist at feil på sprøyteutstyret gir store utslag i forhold til hvor mye man eksponeres.
Hvor lett en får stoffene på eller i seg avhenger av:
• Preparatets formuleringstype.
• Utstyret til tilmåling og blanding.
• Sprøyteutstyret.
• Verneutstyret som brukes.
• Rengjøring av utstyret som er brukt.
• Personlig hygiene.
Fint pulver, små dråper og damp av plantevernmidler kan pustes inn og komme inn i kroppen via lungene. Større dråper eller partikler kan sette seg fast i munn, svelg og øvre del av luftveiene. Dette kan så svelges og komme inn i kroppen den veien. Etter sprøyting kan du også få i deg stoff gjennom munnen hvis du ikke er nøye med å vaske deg før du spiser eller eventuelt røyker. Små barn kan komme til å svelge plantevernmidler hvis de ikke oppbevares på en forsvarlig måte. Arbeid med sprøyta kulturer kan også føre til at plantevernmidler kommer inn i kroppen, særlig i tiden like etter sprøyting.