Ugrasmidler brukes for å redusere ugras som konkurrerer med kultur- og nyttevekster. Som forventet fører bruk av slike midler til at mengden ugras- planter blir redusert. Sprøyteavdrift kan føre til at også vegetasjonen utenfor selve åkeren påvirkes. Antallet følsomme ugrasarter blir redusert, mens de som er mer motstandsdyktige øker. På sikt vil bruk av ugrasmidler endre sammensetningen av ugrasfloraen og føre til reduksjon i vegetasjonsdekket. Dette vil ha indirekte effekter på en rekke dyr som er avhengige av vegetasjonen som næringsgrunnlag eller som ly og beskyttelse.
Fugl og pattedyr kan få i seg plantevernmidler ved å spise sprøytet vegetabilsk føde eller animalsk føde (insekter, meitemark) som de finner i sprøytete områder.
Preparater kan også gi direkte forgiftning av fugl som spiser beiset såkorn og granulerte insektmidler. Unngå derfor spill av beiset såkorn og granulerte insektmidler. Intensivering av landbruket og bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler har ført til store endringer i kulturlandskapets artsmangfold. Rundt 3 prosent av norske plantearter og rundt 10 prosent av norske fuglearter betraktes som utrydningstruede på grunn av endringene i jordbrukslandskapet. Dette fører til at de områdene i kulturlandskapet som fortsatt har høyt artsmangfold (åkerkanter (innenfor åkeren), kantsoner (utenfor åkeren), veikanter, åkerholmer og åkerskiller) har fått stadig større betydning som fristeder for å bevare det som er igjen av artsmangfold. Åkerskiller fungerer ofte som tilflukts- og trekkruter for vilt. Det er ikke tillatt å bruke plantevernmidler i kantsoner utenfor åkeren og på åkerholmer, med mindre det er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet (Figur 7).
Den som er interessert i å forbedre levevilkårene for ville planter og dyr som lever i åkeren og tilstøtende områder i kulturlandskapet, kan unnlate å sprøyte det ytterste arealet på selve åkeren. En slik sprøytefri sone bør ligge opptil områder som er verdifulle for biologisk mangfold, for eksempel åkerskiller med flerårig vegetasjon. Anbefalt bredde på en slik sone er 6 meter. Dersom dette er vanskelig, vil også en noe smalere sone kunne gjøre noe av nytten. Det er bedre med en bred sprøytefri sone mot en velegnet kantsone enn en smal sone rundt hele åkeren.
Figur 7. Oversikt over landskapselementer i åkerens randsone slik de omtales i teksten. Illustrasjon: Bjørn Norheim.