Planlegging og gode arbeidsrutiner reduserer faren for helseskader fra plantevernmidler. Systematisk vernearbeid betyr at du skal gjøre en risikovurdering og utføre tiltak.
En risikovurdering betyr at du må:
o Skaffe deg informasjon om stoffene du bruker (finnes på etikett og sikkerhetsdatablad) og gi eventuelt opplæring til andre som kommer i kontakt med plantevernmidler.
o Vurdere om du kan bruke andre planteverntiltak. Dersom sprøyting, vurdere om du kan bruke et mindre helse- eller miljøfarlig stoff.
o Gode arbeidsrutiner:
•Oppbevare plantevernmidler etter forskriften
•Føre nøyaktig sprøytejournal
•Sørge for at sprøyteutstyret er kontrollert, riktig innstilt og i god stand
•Ikke sprøyte dersom det er for mye vind
•Ikke spise, røyke eller drikke under arbeidet
•Vaske hender og ansikt ved avbrudd i arbeidet og dusje etter siste økt
o Benytte riktig verneutstyr ved behov
o Overholde behandlings- og handteringsfristene
o Unngå skumdannelse ved blanding og fylling av sprøyta
o Sørge for at barn ikke kommer i kontakt med plantevernmidler
Det er for eksempel mange forhold ved det tekniske utstyret som kan påvirke eksponeringen. Risikoen for eksponering kan reduseres med ulike tiltak, for eksempel kjemikaliepåfyller, reinstvannstank med såpedispenser, lavdriftsdyser, og skjermet sprøyting. Se Figur 2.
Figur 2. Eksponeringen ved sprøyting kan blant annet reduseres ved å bruke lavdriftsdyser, kjemikaliepåfyller og å ha en reintvannstankt med såpedispenser påmontert sprøyteutstyret.
Det er ikke bare deg selv du må tenke på når du gjør en risikovurdering, men også andre som kan komme i kontakt med plantevernmidlene. Det kan være de som arbeider eller ferdes i sprøytet område, de som kommer forbi når det sprøytes eller de som bor nær kulturen som blir sprøytet. En slik risikovurdering gjøres også i forbindelse med godkjenningen av et plantevernmiddel. I modellene som benyttes til å beregne eksponeringen er det imidlertid lagt inn mange forutsetninger. Blant annet at de som arbeider med sprøytet kultur skal ha heldekkende arbeidsklær. Ved angivelse av verneutstyr på etiketten tas det hensyn til både mulige akutte effekter og allergi, men også hvor mye kroppen tåler å få i seg per dag ved langvarig eksponering uten å få skadelige effekter. Derfor kan det stå at du skal bruke verneutstyr selv om preparatet ikke har mye faremerking.
Har du innleid arbeidskraft som arbeider med sprøytet kultur er det viktig å informere om mulige farer ved midlene og å overholde håndteringsfristen. Det anbefales også å ha heldekkende arbeidsklær når en arbeider med kulturen etter utløpet av håndteringsfristen. Om en for eksempel får mye av et allergifremkallende plantevernmiddel på klærne, skal klærne ikke fjernes fra arbeidsplassen, men tas av og vaskes før de brukes på nytt. Dette for å hindre at det allergifremkallende stoffet skal avsettes på steder der andre kan få dem på huden.