Dyseslitasje

Dyser slites ved bruk, selv ved sprøyting med kun reint vann. Ulike faktorer som påvirker dyseslitasje er vist i tabell 4. Når dysene slites, øker åpningsarealet. Dette fører til at væskemengden øker ved samme trykk (overdosering). En ny flatdyse har en glatt ellipseformet åpning. Ved slitasje blir denne åpningen ikke bare større, men også mer ujevn (Figur 4). Dette fører til et dårligere dråpebilde (mer variert) og dårligere væskefordeling. Det kan i enkelte tilfeller også legge seg et forsteinet belegg inne i dysene. Andre dyser kan bli ødelagt ved støt mot harde gjenstander eller ved annen kontakt med skarpe og harde objekter. Husk at dysene aldri skal reingjøres med spiker e.l., men bruk heller en myk dysebørste eller trykkluft. En må heller aldri blåse med munnen for å åpne tette dyser på grunn av eksponeringsfaren. Messingdyser er slitesvake, mens keramiske dyser er slitesterke. Plast- og rustfrie ståldyser har en akseptabel levetid, men kortere enn de keramiske. Dysene skal byttes når de er skadde eller når de gir mer enn 10 % større væskemengde enn nye dyser ved samme arbeidstrykk.

Figur 4: Eksempler på ulike dyseåpninger for en flatdyse. Illustrasjon: Bjørn Norheim.

For ryggsprøyter og lignende utstyr er bruken ofte liten. Derimot utsettes disse dysene ofte for mekanisk slitasje ved støt mot planter, jord, stein etc. og må derfor skiftes oftere enn det bruken tilsier.

Tabell 2: Faktorer som påvirker dyseslitasje.

Figur Figur 5 viser hvordan dråpeantallet øker når dråpestørrelsen avtar, samtidig som væskemengden er den samme. Svært små dråper vil lett fordampe, miste mye energi og ikke nå fram til målet.. Valg av sprøytekvalitet / dusjkvalitet er like viktig i grøntanlegg som for andre kulturer. Det er kanskje vel så viktig å bruke litt større dråper for å unngå avdrift mot operatør under bruk.

Figur 5. Dråpestørrelse, dråpehastighet og plantestørrelse er viktige faktorer for avsetning av sprøytevæske. Illustrasjon: Bjørn Norheim.

Dråpenes hastighet, størrelse og avstand fra dyse til målet (plantene) er avgjørende for at avsetningen blir god eller dårlig (Figur 5). Også luftfuktighet og lufttemperatur samt tilsetningsstoffer spiller inn. Er dråpene for store kan de falle ut av dusjen og avsettes i konsentrerte soner foran tuten. Er de for små, kan de lett fordampe eller kun avsettes på øvre delene av inventar og planter. Små dråper vil følge svake luftstrømmer forbi objektene (plantene). For enkelte typer skadegjørere som eksempelvis insekter kan luft mettet med mange små dråper medføre at insektene kolliderer med dråpene i lufta, slik at en effektiv virkning oppnås.

Figur 6: Størst andel av dråpene må nå målet og ha en god dekkevne. Illustrasjon: Nils Bjugstad, NMBU.

Figur 6 viser hvordan små dråper med lav hastighet ikke avsettes, mens større dråper har nok energi til å avsettes. Ofte pleier vi å si at avsetning av dråper er en ”kamp” mellom dråper i bevegelse og luftmassene som er i ro. Vi ønsker å bedre forholdene for dråpene, slik at dråpene i større grad kan avsettes ( REF _Ref403647762 \h Tabell 3. Vi ønsker å bedre forholdene for dråpene (bidra til å styrke forholdene i høyre kolonne), slik at dråpene i større grad kan avsettes).

Tabell 3. Avsetning av dråper er en ”kamp” mellom dråper i bevegelse og luftmassene som er i ro. Vi ønsker å bedre forholdene for dråpene (bidra til å styrke forholdene i høyre kolonne), slik at dråpene i større grad kan avsettes

Viktige forhold for at dråpene skal avsettes:

•      Dråpestørrelse

•      Dråpehastighet

•      Objekt (plante/blad)

Figur 7. Avsetning av dråper på ulike objekter: a) mot runde objekter (eksempelvis bladhår), b) mot flater som blad, c) mot faste gjenstander. De små dråpene med lav hastighet avsettes ikke, mens de større dråpene avsettes. Illustrasjon: Bjørn Norheim.