Hva er rett dråpestørrelse?

Figur 7  viser hvordan dråpeantallet øker når dråpestørrelsen avtar, samtidig som væskemengden er den samme. Svært små dråper vil lett fordampe, miste mye energi og ikke nå fram til målet. Spesialutstyr som luftassisterte og luftbaserte sprøyter kan lettere sikre at en større andel av små dråper blir avsatt der vi ønsker det.

 

Figur 7. Dråpestørrelse, dråpehastighet og plantestørrelse er viktige faktorer for avsetning av sprøytevæske. Illustrasjon: Bjørn Norheim.

 

 

Det betyr at ekstra små dråper vanskeligere avsettes på plantene enn dråper som er noe større. Bladstørrelse og -form har betydning. For eksempel vil små bladhår lettere fange opp mindre dråper enn store, glatte bladflater (regnet i mengde avsatt per bladflateenhet). Videre spiller bladenes vokslag inn (økt grad av refleksjon og avrenning).

 

 

Små dråper kan følge svake luftstrømmer omkring planta, mens store dråper lett renner av. Det gjelder å skape dråper som dekker godt uten avdrift og avrenning. Illustrasjon: Bjørn Norhim.

 

For den som utfører sprøytearbeidet gjelder det å kunne utnytte dette på en enkel og rask måte. Til hjelp i dette arbeidet er det utarbeidet datablad for aktuelle dyser. Ved funksjonstesting utdeles slike datablad. Databladene inneholder dysedata og praktiske brukertips for valg av dysestørrelse og dusjkvalitet for ulike sprøyteoppgaver. Anbefalte innstillinger av væskemengde, kjørehastighet, trykk og dysehøyde er oppgitt for de mest vanlige skadegjørerne, se datablad i punkt 3.1.3.4.2.

 

 

Dråpestørrelse og væskemengde i l/min for HARDI ISO F-110. Standard flatdyser

 

 

Det er viktig å merke seg at et datablad for tidligere Hardi 4110-serie er helt annerledes.

 

Dråpestørrelse til ulike bruksområder og innvirkning på avsetning og avdrift

 

Innstillinger for de mest aktuelle sprøyteoppgavene for vanlige ISO-flatdyser

 

 

I tillegg til datablad over dyser og dråpestørrelse, anbefales det å bruke væskefølsomt papir for å kontrollere og teste sprøyteresultatet. Væskefølsomt papir er gult i utgangspunktet, men får blå farge der dråper avsettes. Papiret kan festes med tosidig tape, binders, knappenåler etc. på vekstene. Dermed vil en kunne fastslå om dråpene virkelig kommer fram til målet. For å kunne teste ut ulike innstillinger, brukes rent vann og sprøyting kun noen få meter. Ved å feste papiret på andre steder som på traktorhytta, på arbeidsklærne eller utenfor feltet, kan en også sjekke mulig risiko for avdrift eller fare for at dråper driver innover førerplassen under sprøyting. Dette er ekstra nyttig for spesielle vekster og ved grønnsaksdyrking der bladmassen som regel varierer sterkt utover i sesongen.

 

 

Bruk væskefølsomt papir og sjekk dråpedekning og inntrenging. Foto: Nils Bjugstad, NMBU.