Vi var tidligere inne på at ulike brukere vil nytte ulik væskemengde til sprøyting av samme plantestørrelse/- tetthet, skadegjører (sopp og skadedyr) og plantestørrelse grunnet flere forhold som eksempelvis variasjoner i:
•Spredeutstyr (svært mye ulikt utstyr)
•Arbeidstrykk (mye større avvik her enn for åkersprøyte)
•Dyser:
o Dysetyper
o Dysestørrelser
o Dyseantall
o Toppvinkel
o Dyseavstand
•Gang- og kjøremønster (bakover, framover, korte og lange bein)
•Vurderingsevne (ulik bedømmelse i hva som er grensen ‘inntil avrenning’)
I moderne produksjon skal en ikke lenger sprøyte inntil avrenning. For det første vil ulike personer definere ulike væskemengder som grense for avrenning selv om de behandler samme planter med samme sprøyte. NMBU har målt variasjoner fra 50 til 200 % i slike tilfeller. Sprøytes det inntil avrenning, vil dråper lett flyte sammen (Figur 7) og samle seg i fordypninger i blad, langs bladnerver etc. Når vannet senere fordamper kan det ligge igjen et konsentrat av plantevernmiddel på disse stedene. I enkelte tilfeller kan det føre til sviskade. Det er også en tendens ved store væskemengder at sprøytevæska trekkes ut til bladenes ytterkant. Dette har med væskas overflatespenning, adesjonskrefter til blad og bladets overflate å gjøre. Dette kan også i verste fall resultere i sviskade. Det anbefales derfor å ligge en god del under den væskemengde som gir begynnende avrenning. Væskemengden som brukes i praksis i er derfor mye mindre nå enn før.
Figur 8. Sprøytet blad med for mye væske: a) uten fargestoff (vanskelig å se avsetning), b) tilsatt fargestoff for å påvise sammenflyting av dråper og dårlig dekking Foto: Lüders.
En annen viktig utfordring ved sprøyting i grøntanlegg, er at det brukes et svært bredt utvalg av ulike typer sprøyteutstyr, ulike dysetyper, - dyseantall- dysearrangement, ulik avstand fra dyse til plante og ikke minst ulik hastighet på dyseføringen, ulikt gangmønster etc. Derfor vil det være vanskelig å oppnå samme væskemengde for samme skadegjører og planter, og kanskje heller ikke ønskelig fordi en oppnår en optimal dekning med en annen væskemengde med eksempelvis en ryggtåkesprøyte enn en lavtrykkssprøyte med sprøytepistol. Derfor anbefaler vi i stedet at en prøver seg frem med ulike innstillinger med reint vann og væskefølsomt papir.
Væskefølsomt papir er et godt hjelpemiddel for finne optimal dyseinnstilling og hastighet. Papiret viser i hvilken grad dråpene kommer fram til målet, hvilken størrelse de har, dekkevne m.m. Dette er et spesialpapir som er gult i utgangspunktet, men som blir blått der væske (vann) legger seg på (Figur 8). Dermed kan dråpestørrelse og dekkevne kartlegges visuelt. Bruk av væskefølsomt papir gir en rask tilbakemelding på kvaliteten av sprøytearbeidet og hvor god biologisk virkning som kan forventes. Det er et sluttprodukt som følge av alle mulige variable (sprøyteutstyr, dyser, dyseføring, klima, dysehøyde, ganghastighet etc.)
Figur 9: Væskefølsomt papir. Foto: Erling Fløistad, Bioforsk.
Sjekk at sprøyteutstyret er grundig reingjort og fri for lekkasjer. Grovtest at alt fungerer og reparer synlige feil før kontrollen utføres. Papiret kan festes på planter med binders, klesklyper, tosidig teip o.l. Sett ut papiret både på ytre og indre blad godt dekket av bladmasse. Gjenta med annen innstilling til resultatet er optimalt. I tillegg kan slikt papir også klebes på arbeidsklær (tosidig tape) slik at du kan kontrollere om du er utsatt for små dråper under sprøytearbeidet.
Prøvesprøyt med væskefølsomt papir og hold jevn hastighet (jevn dosering). Ved bruk av håndholdt utstyr; gå om mulig bakover der det er egnet til det. For to dimensjonale flater føres dysen(e) med passende over lapp i stabil høyde og hastighet for å oppnå en optimal fordeling. For større volumvekster er det viktig å oppnå en god gjennomtrengning og fordeling. Her må en unngå å føre dysene i sikksakk mønster, men føre tuten i rolige, buede bevegelser (Figur 10). Finn en naturlig ganghastighet og et bevegelsesmønster som lett kan gjentas.
Papiret kan kun brukes hvis dråpene er større enn 0,050 mm (> 50 µm, dvs. nesten alle sprøytesituasjoner i Norge). For store væskemengder vil gi helt blått papir (indikerer at du har brukt for mye væske og at plantevernmiddel tapes som avrenning). I grøntanlegg må en passe på at luftfuktigheten ikke er for høy, ellers tones hele papiret til en lysblå farge. Det finnes flere forhandlere av væskefølsomt papir i Norge, så forhør deg med nærmeste forhandler av plantevernutstyr eller plantevernmidler. Papiret må oppbevares tørt. Væskefølsomt papir som er brukt (sprøytet) bør tas vare på og loggføres etter at det har tørket, slik at egne data kan sammenlignes over tid, og evt. også sammenlignes med andre dyrkere.
Merk deg trykk, dyseføring og mål ganghastighet (eksempelvis tiden for å behandle et bestemt areal, slik at det kan repeteres på et større areal). Er du usikker, kan du prøvesprøyte litt med reint vann først for å innøve teknikken før du gjennomfører kalibreringen.