En virveldyse består av et virvelstykke som gjør at væska får en virvlende bevegelse (skråttstilte utboringer). Toppvinkelen varierer med dysetype, dysestørrelse og arbeidstrykk og er ofte mindre enn standard åkersprøytedyse som er 110-grader. Hvis virvelstykket ikke har et hull i midten, danner væskedusjen en hul kjegleformet dusj, som kalles hul kon. Dette gir en typisk M-formet fordeling med lite væske i midten (Figur 3 a). Dråpene er relativt små da de forstøves godt.
Hvis det er et sentrert hull i virvelstykket, vil væskekjeglen bli mer eller mindre fylt, og vi får en dusj som kalles fylt kon (Figur 3). Her er dråpene større. Det finnes spesielle virveldyser med justerbare virvelkamre, det vil si at toppvinkel og rekkevidde kan endres. Disse er fortsatt en god del brukt, særlig i høye planter. Her kan væska enkelt tilpasses ulike variasjoner i bladmasse og plantestørrelse. Når rekkevidden endres, blir også toppvinkelen og dråpestørrelsen en annen. Fordelingen og sprøyteresultatet kan samtidig bli endret. Nye virveldyser har derfor ofte et fast virvelkammer. I dag støpes enkelte virveldyser sammen med virvelstykke og dyseplate i en enhet. Dette gjør dysene billigere, enklere, mer presise, mindre og lettere enn før.
Når toppvinkelen ofte er liten, er ikke virveldyser så godt egnet på en ryggsprøyte. Arbeidsbredden og arealkapasiteten blir også tilsvarende lavere, og dysa har dårligere fordeling enn en vanlig flatdyse. De kan eventuelt brukes til flekkbehandling eller i situasjoner der en ønsker en lang rekkevidde.
Virveldyser brukes ofte i sprøyterifler og sprøytepistoler både med og uten justerbart virvelkammer, gjerne flere dyser satt i kombinasjon for å øke fordelingen uten at en må bevege hendene så mye.
Figur 3: Væskefordeling for virveldyse med hul og fylt kon. Illustrasjon: Bjørn Norheim.