Væskemengde

Det er viktig at det brukes utstyr som er i orden og fungerer godt til formålet. Det er også avgjørende for resultatet at riktig væskemengde og preparatmengde blir tilført. Tidligere ble det anbefalt å sprøyte inntil avrenning dersom en skulle sprøyte mot sopp eller skadedyr i grøntanlegg.

Sprøyting inntil avrenning uten nærmere angivelse av væskemengde kan være uheldig fordi:

• Det blir et unødvendig tap på bakken/forurensning

• Dråper vil flyte sammen på bladene og kunne gi sviskade og ujevn dekking (etter at vannandelen fordamper bort)

• Hva som tolkes som avrenning varierer fra person til person under ellers identiske forhold. Studier viser variasjoner på over 50-100 % ved bruk av samme sprøyteutstyr, innstilling og biologiske forhold.

For å sikre bedre kontroll over doseringen, er det nå angitt både konsentrasjon og anbefalt væskemengde per areal (såkalt normalvæskemengde) på etiketter eller i tilgjengelig informasjon for plantevernmidler i grøntanlegg. Ved væskemengde per areal, er det generelt et nettoareal som skal brukes, det vil si fratrekk for gangstier og arealer der det ikke er planter.

På etiketten til plantevernmidler mot sopp og skadedyr i grøntanleggkulturer oppgis i dag som regel konsentrasjon i gram eller ml preparat per 100 liter vann og normalvæskemengde per 1000 m²(= 1 dekar) nettoareal. Maks arealdose skal også være oppgitt på etiketten som mengde (g eller ml) preparat per behandling per 1000 m² nettoareal (såkalt NAD (normert areal dose) verdi).

På etiketten til ugrasmidler oppgis konsentrasjonen i mengde preparat per dekar.

Væskemengden på etikettene kan være oppgitt i intervaller for å ta høyde for variasjoner i plantebestand, forskjellige jordtyper, etc. Vær oppmerksom på at kontaktmidler krever høyere væskemengde enn systemiske midler for å oppnå tilfredsstillende dekning. Tabell 4 viser anbefalte normalvæskemengder i liter per 1000 m² (daa) for ulike kulturer og skadegjørere.

For preparater som vannes eller sprøytes ut på dyrkingsmediet er væskemengden oppgitt per liter dyrkingsmedium (evt. per pottestørrelse).

Tabell 4: Anbefalt normalvæskemengde i liter per 1000 m² (daa) for ulike kulturer

Plantestørrelse	Kulturer	Normalvæskemengde liter/ 1000 m² nettoareal
Plantestørrelse	Kulturer	Skadedyr	Soppsykdommer	Ugras
Oppal	Grønnsaker, o.a. småplanter	50-100	50-70	10-30
Lave planter (< 40 cm)	Potteplanter, grønnsaker, krydder, salat m.fl.	50-100	50 -100	10-30
Middels høye planter (ca. 50 cm)	Snittplanter, roser m.fl.	100-150	100-150	10-30
Høye planter og prydbusker (ca. 1 m)	Snittplanter m.fl.	150-200	150-200	10-30
Svært høye planter (ca. 2 m)		300	300-400	10-30

Dersom plantene er ekstra tette & høye, vil en bruke den største væskemengden innen anbefalt intervall, og motsatt vil en bruke den minste dersom plantene er spinkle & lave.

Det vil alltid være rom for litt tilpasning, men ved bruk av en konsentrasjon knyttet til en normalvæskemengde og tilpasning av konsentrasjonen ved avvik fra denne væskemengden, vil en sikre at ulike brukere ved ulike metoder vil tilføre omtrentlig samme dose per cm² bladflate uavhengig av høyde og tetthet.

Tidligere, når det kun ble brukt en og samme konsentrasjon og generell regel om å sprøyte inntil avrenning, avdekket NMBU overdoseringer på opp til 35 gangers forskjell i dose mellom ulike brukere som sprøytet under ellers like forhold (samme plantetype, - stadium og skadegjører). Derfor er det viktig at en setter seg godt inn i hvordan konsentrasjonen skal tilpasses den enkelte sprøyteoppgaven og plantevernmiddel på en korrekt måte.